Klokka er 5, og jeg er sliten. Å sitte på bussetet har sjelden vært like deilig som det er nå. Den monotone duringen fra bussen gjør meg søvnig, og jeg dupper av. Jeg våkner av at bussen stopper på en holdeplass, men tenker ikke mer over det. Lite visste jeg at denne stoppen skulle ødelegge hele bussturen min...
Jeg er i ferd med å duppe av igjen da to eldre kvinner setter seg ned på setene bak meg. Med en nesten tom buss valgte de selvfølgelig å sette seg rett bak meg. Heldigvis er de ikke av den pratsomme typen, trodde jeg.
Dessverre tok jeg grundig feil. Etter å ha kjørt et par meter startet samtalen, en samtale som kom til å gjøre resten av bussturen til et mareritt.
Å ta buss er egentlig ikke så ille. Det er avslappende, enkelt og miljøvennlig. Likevel, en vellykket busstur er avhengig av en del faktorer. Å ha to eldre kvinner i samtale rett bak deg, er helt klart noe du helst vil slippe. Hadde de dog snakket om noe spennende, noe som jeg interesserer meg for, hadde det ikke vært like ille. Disse damene gjorde helt klart ikke det. Været på Hitra er noe jeg helt klart ikke bryr meg om..
Bussturen går mot slutten, men damene henger fortsatt på. Har du noen gang skreket en eldre kvinne i ansiktet? Jeg har ikke det, men har sjelden vært så nære å gjøre det som nå. Kakklingen gjør meg gal! Trærne på utsiden av bussen fyker forbi, ikke ulikt fisk i en stim. Tankene mine flyr av gårde, avbrutt av enkelte latterutbrudd bakfra. Heldigvis er vi snart hjemme.
