Det første du ser er en stengt dør, ofte dekorert med skilt av typen ”bank på,” eller lignende. Det er tydelig at den som bor her gjerne vil være i fred.
Det neste som møter deg er lukta. Om den er god eller ikke, er opp til deg å bestemme, jeg liker den ikke. Hvis du noen gang har vært i et klasserom full av fjortiser, vil du straks kjenne igjen lukta.
Veggene er knall rosa, fylt med bilder av diverse mannlige kjendiser. Rommet er trangt, men inneholder likevel masse ting. Rommet er ikke særlig skittent, bare veldig rotete. Det eneste som er ryddig er klesskapet, der ligger klærne, mye merkeklær, fint.
På skrivebordet dominerer en velbrukt pc, kontinuerlig påskrudd. Facebook er den mest brukte siden, men også ”go supermodel” er mye brukt, men var mer brukt før. Skolearbeidet er skuffet til siden, det er tydeligvis ikke det innehaveren av rommet bruker mest tid på.
torsdag 14. oktober 2010
mandag 11. oktober 2010
Lang utvidelse av kort øyeblikk
Klokka er 5, og jeg er sliten. Å sitte på bussetet har sjelden vært like deilig som det er nå. Den monotone duringen fra bussen gjør meg søvnig, og jeg dupper av. Jeg våkner av at bussen stopper på en holdeplass, men tenker ikke mer over det. Lite visste jeg at denne stoppen skulle ødelegge hele bussturen min...
Jeg er i ferd med å duppe av igjen da to eldre kvinner setter seg ned på setene bak meg. Med en nesten tom buss valgte de selvfølgelig å sette seg rett bak meg. Heldigvis er de ikke av den pratsomme typen, trodde jeg.
Dessverre tok jeg grundig feil. Etter å ha kjørt et par meter startet samtalen, en samtale som kom til å gjøre resten av bussturen til et mareritt.
Å ta buss er egentlig ikke så ille. Det er avslappende, enkelt og miljøvennlig. Likevel, en vellykket busstur er avhengig av en del faktorer. Å ha to eldre kvinner i samtale rett bak deg, er helt klart noe du helst vil slippe. Hadde de dog snakket om noe spennende, noe som jeg interesserer meg for, hadde det ikke vært like ille. Disse damene gjorde helt klart ikke det. Været på Hitra er noe jeg helt klart ikke bryr meg om..
Bussturen går mot slutten, men damene henger fortsatt på. Har du noen gang skreket en eldre kvinne i ansiktet? Jeg har ikke det, men har sjelden vært så nære å gjøre det som nå. Kakklingen gjør meg gal! Trærne på utsiden av bussen fyker forbi, ikke ulikt fisk i en stim. Tankene mine flyr av gårde, avbrutt av enkelte latterutbrudd bakfra. Heldigvis er vi snart hjemme.
Jeg er i ferd med å duppe av igjen da to eldre kvinner setter seg ned på setene bak meg. Med en nesten tom buss valgte de selvfølgelig å sette seg rett bak meg. Heldigvis er de ikke av den pratsomme typen, trodde jeg.
Dessverre tok jeg grundig feil. Etter å ha kjørt et par meter startet samtalen, en samtale som kom til å gjøre resten av bussturen til et mareritt.
Å ta buss er egentlig ikke så ille. Det er avslappende, enkelt og miljøvennlig. Likevel, en vellykket busstur er avhengig av en del faktorer. Å ha to eldre kvinner i samtale rett bak deg, er helt klart noe du helst vil slippe. Hadde de dog snakket om noe spennende, noe som jeg interesserer meg for, hadde det ikke vært like ille. Disse damene gjorde helt klart ikke det. Været på Hitra er noe jeg helt klart ikke bryr meg om..
Bussturen går mot slutten, men damene henger fortsatt på. Har du noen gang skreket en eldre kvinne i ansiktet? Jeg har ikke det, men har sjelden vært så nære å gjøre det som nå. Kakklingen gjør meg gal! Trærne på utsiden av bussen fyker forbi, ikke ulikt fisk i en stim. Tankene mine flyr av gårde, avbrutt av enkelte latterutbrudd bakfra. Heldigvis er vi snart hjemme.
mandag 4. oktober 2010
Dikt
Levde for lengde siden
Fremragende dramatiker og skuespiller
Skrev mye kjent
Romeo og Julie, som vi skal se
Tragisk, men dog så bra
Verdenskjent, en kulturarv?
Shakespeare var hans navn
Betraktet som verdens største savn
Fremragende dramatiker og skuespiller
Skrev mye kjent
Romeo og Julie, som vi skal se
Tragisk, men dog så bra
Verdenskjent, en kulturarv?
Shakespeare var hans navn
Betraktet som verdens største savn
torsdag 23. september 2010
Banan
Kjennetegnet av sin noe spesielle form, er bananen Norges mest spiste frukt. Hvorfor er den det?
Bananene vi spiser her i Norge vokser på bananplanten. Bananplanten er en urteaktig plante, som først og fremst vokser i tropiske strøk, slik som Afrika, Asia eller Australia, men også en del i Sør-Amerika. Bananplanten blir vanligvis 8-10 meter høy, og minner om en palme.
Bananplanten stammer fra tropiske Asia, hvor det finnes beviser på at bananen har blitt spist siden forhistorisk tid. Fra India ble bananplanten spredd til øyer i store deler av Stillehavet, før den deretter ble spredd til Afrika.
I dag spiser nordmenn i snitt 17,4 kg bananer i året, noe som gjør den til vår klart mest spiste frukt. At nordmenn spiser mye bananer, er ingen ulempe. Bananen inneholder mye karbohydrater, vitaminer og forskjellige sunne mineraler, og er i tillegg velegnet som mellommåltid.
Kjennetegnet av sin noe spesielle form, er bananen Norges mest spiste frukt. Hvorfor er den det?
Bananene vi spiser her i Norge vokser på bananplanten. Bananplanten er en urteaktig plante, som først og fremst vokser i tropiske strøk, slik som Afrika, Asia eller Australia, men også en del i Sør-Amerika. Bananplanten blir vanligvis 8-10 meter høy, og minner om en palme.
I dag spiser nordmenn i snitt 17,4 kg bananer i året, noe som gjør den til vår klart mest spiste frukt. At nordmenn spiser mye bananer, er ingen ulempe. Bananen inneholder mye karbohydrater, vitaminer og forskjellige sunne mineraler, og er i tillegg velegnet som mellommåltid.
søndag 12. september 2010
Nynorsk
Kjære dagbok
Å være annleis skal ikkje by på noko problem, trudde eg. Å være annleis skulle kanskje til og med være ein fordel, tenkte eg. I dag veit eg kor naiv eg var. Kvifor kan dei ikkje behandle meg med respekt? Ein ny skuledag har gått, men eg har ikkje hatt det noko bra. Å være annleis har bode på store problem.
Det er kaldt på rommet kor eg sitter, men eg bryr meg ikkje, tanken på kva som skal skje i morgon spreier varme gjennom heile kroppen. Eg har planlagt dette lenge, endelig skal eg vise at eg ikkje er så svak som dei trur. Å være annleis skal ikkje by på noko problem. Det bestemmer eg.
Å være annleis skal ikkje by på noko problem, trudde eg. Å være annleis skulle kanskje til og med være ein fordel, tenkte eg. I dag veit eg kor naiv eg var. Kvifor kan dei ikkje behandle meg med respekt? Ein ny skuledag har gått, men eg har ikkje hatt det noko bra. Å være annleis har bode på store problem.
Det er kaldt på rommet kor eg sitter, men eg bryr meg ikkje, tanken på kva som skal skje i morgon spreier varme gjennom heile kroppen. Eg har planlagt dette lenge, endelig skal eg vise at eg ikkje er så svak som dei trur. Å være annleis skal ikkje by på noko problem. Det bestemmer eg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)